Masteroppgave om grønn utvikling i Gudbrandsdalen

Våren 2022 skrev to studenter ved Høgskolen i Innlandet masteroppgave om hva som fremmer og hemmer grønn næringsutvikling i Gudbrandsdalen.

Synnøve Jarvik og Sigurd Kollstad. Foto: privat

Høgskolen i Lillehammer trekker årlig 5000 studenter til regionen, gjennom blant annet 20 ulike bachelorprogram og 11 masterprogram. Krafttak for grønn vekst var så heldige å få presentere seg for masterstudenter i Innovasjon som førte til at Synnøve Jarvik og Sigur Kollstad valgte å skrive oppgave om grønn næringsutvikling med Gudbrandsdalen som case.

Vi retter en stor takk til Synnøve og Sigurd for jobben de har lagt ned! Dette er viktig dokumentasjon på omstillingen regionen er i gang med, og oppgaven gir mange gode råd til hvordan vi kan møte noen av utfordringene på vegen.

De store begrepene - bærekraft og innovasjon

Det er fortsatt mulig å tjene penger uten å ta spesielt hensyn til miljøet, men som oppgaven peker på viser forskning at de som jobber strukturert med bærekraft (både med tanke på miljø, samfunn og økonomi) er mer lønnsomme på lang sikt.

Skal man lykkes med å omstille seg og ta bærekraft inn i forretningsmodellen må man jobbe med innovasjon og utvikling. Og innovasjon det skjer ikke innad i en bedrift eller hos næringslivet alene, det skjer i samhandling med andre og på tvers av geografi.

Masteroppgaven tar for seg denne samhandlingen og sammenhengen ved å fokusere på «Regionale innovasjonssystemer» (RIS), som enten kan være «tykke og diversifiserte», «tykke og spesialiserte» og «tynne». Gudbrandsdalen faller innunder et såkalt «tynt» RIS, fordi det er få kunnskapsorganisasjoner og klynger, få bedrifter som jobber med innovasjon, og få koblinger til forskning og utviklingsmiljøer.

Utfordringene er størst for små og mellomstore bedrifter

FNs bærekraftsmål er den store pekepin for hele verden i jobben med å sikre sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft. Et av resultatene er rapporteringskravet til børsnoterte selskap, som fremover også vil få en konsekvens for små og mellomstore bedrifter som også må forholde seg til dette. Og det er disse bedriftene som sees på som nøkkelen for å nå klimamålene.

Oppgaven peker på at 99,9% av bedriftene som holder til nord for Lillehammer er små eller mellomstore, og konsekvensene for disse bedriftene kan bli store om de ikke klarer å svare ut de kommende kravene fra både myndigheter og kunder. Hvis bedrifter ikke kan vise at de jobber mot å bli mer bærekraftig, kan det føre til at de mister kontrakter og avtaler.

Men det er vanskelig å jobbe med bærekraft, og spesielt for små og mellomstore aktører. Flere studier viser tre hovedhindringer for små og mellomstore bedrifter som skal jobbe med bærekraft:

1)     Mangel på kunnskap og erfaring

2)     Manglende bevissthet om fordeler og ulemper med bærekraft

3)     Manglende tid og ressurser

Masterstudentene skriver at bedrifter i Gudbrandsdalen spesielt nevner punkt 1 og 3. Flere av bedriftene de snakket med mente at det finnes mye kompetanse i regionen om bærekraft, men at det er lite erfaring med å få det inn i virksomheter og at det ikke er satt i system, og at det kanskje kan løses gjennom samarbeid.

Krafttak idéverksted. Foto - FrysFilm

Fremmere og hemmere i Gudbrandsdalen

Masterstudentene peker på noen klare utfordringer for Gudbrandsdalen som region:

-        Befolkningsnedgang og lite innbyggere

-        Store geografiske avstander mellom bedrifter

-        Krevende å drive utvikling fordi det er en lite innovativ region

Dette er hemmere som gjør at regionen som helhet har dårligere forutsetninger for å utvikle seg sammenlignet med andre regioner. Men de peker også på tiltak som kan motvirke hemmere:

Den som står som den største fremmeren for grønn næringsutvikling er samarbeid med andre. Det kan være gjennom prosjekter mellom bedrifter eller i samarbeid med innleid kompetanse. Bedrifter som hadde vært med på Krafttak aktiviteter sa at de har tilegnet seg ny kompetanse, men trenger enda mer kunnskap og tettere samarbeid med utdanningsmiljø for å få en vellykket grønn næringsutvikling. Flere trekker frem samarbeid med Høgskolen i Innlandet og Skåppå som aktiviteter de har lært mye av.

Masterstudentene mener det er viktig å fokusere på de fremmende faktorene for å lykkes med en grønn næringsutvikling i regionen fremover:    

Krafttak er en fremmer

Masteroppgaven trekker frem Krafttak for grønn vekst som et samarbeidsprosjekt som er med å fremme muligheter for grønne og smarte initiativ i regionen. Bedrifter som har deltatt er positive til metodikken, møteplassene og kompetansehevingen, og at det er tilgjengeliggjort kapital til grønne satsninger gjennom investeringsfondet Varde Investeringslaug.

Er du masterstudent eller forsker og vil grave mer i dette temaet?

Synnøve og Sigurd har listet opp forslag til videre forskning:

-        Finne faktorer som kan stimulere til grønn næringsutvikling gjennom dialog med flere bedrifter

-        Sammenligne Gudbrandsdalen med andre regioner

-        Forske over tid på funnene fra masteroppgaven

-        Siden Krafttak er ganske nytt mener de det ville være interessant å forske på effektene av prosjektet i etterkant for å se om arbeidet har hatt en positiv innvirkning på regionen

Krafttak idéverksted. Foto - privat

Forrige
Forrige

Boller og forskning 3. november

Neste
Neste

Dette har vi lært fra årets konferanse