Sirkulærøkonomi i Gudbrandsdalen

Norges fremste eksperter på sirkulærøkonomi ble invitert til Lillehammer og Otta i slutten av mai for å både inspirere og utfordre på hvordan vår region kan bli mer sirkulær.

Norge henger etter, men noen er i gang

Circular Norway er mest kjente for arbeidet med målingen av hvor sirkulær Norges økonomi er, “circularity gap report Norway”. Analysen viser at bare 2,4% av ressursene Norge bruker går tilbake i kretsløpet. Til sammenligning er Nederland svært langt fremme med 24,5% sirkularitet.

Det er mange grunner til at Norge ligger langt bak. Vi er storforbrukere, fordi vi har råd til det, og samtidig er det lite føringer fra det offentlige og det stilles ike krav sirkularitet i anbudsprosesser.

Nederland er naturlig nok vanskelig å sammenlignes med, som et av de tettest befolkede landene i verden er de både nødt til å løse utfordringer på andre måter enn Norge og det at folk bor tett gir også andre muligheter for å gjøre det. Men de har også jobbet strategisk med å lykkes med sirkulærøkonomi, for eksempel ved at utvalgte bransjeledere sitter tett på det offentlige for å sette mål for sirkularitet, og med årlig oppfølging og evaluering. Det å samarbeide tett mellom det offentlige og private har vært avgjørende.

Kongsvinger kjørte en materialkartlegging innen bygg og anleggsnæring i sin region sammen med Circular Norway. Til tross for at de er en trerik region, fant de ut at 90% av trevirket de benyttet var importert. Etter analysen har de gjort en rekke tiltak slik som å heve kompetanse, utvikle et ombrukssenter og fått i gang sirkulære anskaffelser. Circular Norway viser til at prosjektet bidro til økt sirkularitet, reduksjon av råmaterialforbruk, kutt i CO2-utslipp og bidratt til flere grønne arbeidsplasser i den lokale byggenæringen.

*Circular Norway - presentasjon 30-31 mai 2023*

Sirkulærøkonomi for verdens utfordringer

Vi står ovenfor en klimakrise, naturkrise, energikrise og ressurskrise. Løsningen ligger i de sirkulære nøkkelprinsippene, og Circular Norway fortalte om disse eksemplene:

Prioritere fornybare ressurser og energi - slik som Hydro gjenvinner aluminium, som bare krever 5% av energien sammenlignet med å utvinne nytt metall
Ivareta og forleng levetiden på det som allerede er produsert - slik som Bergans som tilbyr reparasjon på produkter
Bruk avfall som ressurs - slik som AION bruker resirkulert plast i sine produkter
Innovér forretningsmodellene - slik som Jernia har begynt å leie ut verktøy i stedet for å bare selge
Design for sirkulæritet - slik som Looping som leier ut gjenbruksemballasje for å beskytte byggematerialer
Ta i bruk digital teknologi - slik som Tise har gjort “second-hand fashion og interiør” tilgjengelig på en helt ny måte
Samarbeid for å skape felles verdier - slik som Byggfloken har jobbet for å introdusere sirkulærøkonomi i byggenæringen

Dette er ingen lett oppgave. Og det vil bety nye utfordringer. For hva skjer med de som selger produkter om ingen lenger vil kjøpe nytt?

Samtidig kan vi ikke lukke øyne og ører og fortsette som før. I følge Circular Norway vil det komme en tsunami av regelverk som vi må forholde oss til fremover. For eksempel kommer det krav til klimarapportering fra 1. juli 2023 for alle som skal bygge nybygg.

Gausdal Landhandleri tar store steg

Circular Norway argumenterer for at familieeide bedrifter har et mer langsiktig perspektiv på investeringer og avtrykk enn mange børsnoterte og statseide selskap, som gjør at de ofte er lengre fremme i utviklingen av tiltak.

Gausdal Landhandleri er et slikt godt eksempel fra vår region. De har som ambisjon å være bransjeledende innen miljøriktige løsninger for kunder og samarbeidspartnere, og har allerede tatt mange grep. Det mest effektfulle grepet er å sikre fulle lastebiler når de er på vegene, både frem og tilbake.

Det mest synlige grepet for kundene er nok GausBygg Outlet, en markedsplass for returvarer. Hit kommer overskuddsmateriell, feilbestillinger eller skadede varer og selges for en rimeligere penge, og med det reduseres mengden avfall samtidig som det er lønnsomt for Gausdal landhandleri. Vinn vinn!

*Gausdal Landhandleri - presentasjon 30-31 mai 2023*

Bank og finans er myndighetenes verktøy

*SpareBank 1 Gudbrandsdal - presentasjon 30-31 mai 2023*

Bankene har et viktig oppdrag som myndighetenes verktøy for det grønne skiftet i næringslivet. SpareBank 1 Gudbrandsdal ser sin rolle og er i gang med å ta nye steg.

Banken skal ikke bare ta grep intert, men også eksternt gjennom sitt samfunnsengasjement, samarbeidsprosjekter, som rådgiver og kravstiller.

Fremover vil bankens rolle bli viktigere, og de skal være tettere på kundene og vise at de tar aktive valg. Blant annet er de i gang med en ESG-modul i kredittsaker. Om ikke lenge skal også lokalbankene måles på sin “grønne portefølje”, og dette betyr endringer og krav som også vil påvirke kundene på sikt.

Det handler om design

80% av produkters miljøpåvirkning bestemmes i designfasen. Klarer vi å ta de rette grepene i designfasen kan vi altså gjøre en stor forskjell.

Økosystemet rundt er også avgjørende. Dersom vi skal gjenbruke et bygg må arkitektene vite at materialer og ressurser finnes. Og når verdikjeden samarbeider ser vi nye løsninger, og dette begynner det å bli flere gode eksempler på.

En viktig del av økosystemet er bestillerne. Erfaringen fra byggebransjen viser at byggherrer og entreprenører ønsker å bevare bygg. Men når kommunene lyser ut prosjekter ønsker de å rive og bygge nytt. Det oppleves som en stor utfordring.

Kommunenes rolle er avgjørende

Hvis vi skal lykkes med å bevege oss i en mer sirkulær retning, er innkjøp i det offentlige en helt avgjørende nøkkel. Rudihagens analyse av Gudbrandsdalen i 2019 viser til at kommunene gjorde innkjøp i Gudbrandsdalen for ca 3 milliarder kroner i 2018. Selv små grep i kravene ved innkjøp vil ha en massiv effekt.

Circular Norways klare anbefaling er at kommunene etterstreber å legge sirkulære krav til grunn før man lyser ut et prosjekt. Her er en digital veileder som Circular Norway har vært med å utvikle, sirkulære anskaffelser i det offentlige.

Diskusjoner fra møtene

På både Lillehammer og Otta fikk spørsmål, diskusjoner og gruppeoppgaver stor plass, i “klassisk” Krafttak stil. Her er noen refleksjoner fra arbeidsverkstedene:

Opplevde barrierer:

Vi jobber på “gammel vane”
Behov for kompetanse om sirkulærøkonomi
Behov for kompetanse på hvordan gjøre offentlige innkjøp grønne og sirkulære
Ingen i min bransje gjør noe (enda)
Lite samarbeid med konkurrenter
Ledelse, styring, strategi - tid og prioritering
Ikke sirkulære design, blandingsprodukter eller ikke mulig å kjøpe nye deler for reparasjon
Økonomi - billigere å kjøpe nytt
Økte kostnader og ressursmangel
Lite betalingsvilje
Få insentiver og krav

Hva må vi gjøre:

Vi må i gang med grønne og sirkulære anskaffelser
- Større anskaffelser må være i et samarbeid og på nye måter, kan ikke løses av en enkeltperson alene
- Må sikre at vi får med de små og lokale leverandørene
- Leverandørutvikling
- Markedsdialog, ala Nederland - koble på næringslivet før anbudsprosesser
Vi må øke kompetanse
- Utvikle bransjeveiledere
- Kompetanse vil også føre til endret adferd
- Kommunikasjon, merking og markedsføring
Vi må samarbeide hele vegen
- Møteplasser for offentlig-privat dialog, og mellom “konkurrenter” for å samarbeide der vi kan
- Samarbeide på tvers av geografi
- Dele erfaringer og suksesser, oppskriftene som funker

Noen konkrete idéer:

Kurs og igangsette praktiske prosjekter på sirkulære anskaffelser - kompetanseheving for kommunene, gjerne sett i sammenheng med Gudbrandsdalen 2030 arbeidet
Nytt ombrukssenter i Lillehammer for å erstatte Gjenbruket, hvor man også inkluderer kontormøbler og klær
Veileder for å kutte matsvinn i reiselivsnæringen
Restarte satsning på bioenergi i Nord-Gudbrandsdalen
- Avfall fra landbruk, trevirksomhet og matavfall (samles ikke inn i dag) - se på biogass muligheter