Hvorfor Grønt Gir?

Skrevet av Hanne Maren Kristensen

I tre år har vi jobbet med Krafttak for grønn vekst. Vi har laget store og små møteplasser, koblet folk og bedrifter i utviklingsprosjekter og startet et investeringsfond. Blant annet.

Arbeidet har hatt stor effekt. Nå girer vi opp og spisser en satsning for bedrifter i Gudbrandsdalen som det ikke finnes sidestykke til.

Men hvorfor “Grønt Gir”?

Her får du mer innsikt i bakgrunnen for den nye satsningen.

Krav og forventninger

Myndighetene vil stille tydeligere krav til bærekraftrapportering fra 2024, og dette vil også påvirke små og mellomstore bedrifter i Gudbrandsdalen.

Bankene i Gudbrandsdalen har allerede begynt med et scoring-system for bedrifter som påvirker bedriftenes vilkår på lån. Fremover vil bankene måles på bærekraften i sin portefølje, som betyr at på sikt vil stille nye krav til sine kunder.

Kommuner, fylkeskommuner og staten stiller også strengere krav til dokumentasjon og sertifiseringer fra sine leverandører når klima og miljø skal vektes 30% i anskaffelser fra 1. januar 2024. Det vil komme flere konkrete tiltak som tvinger gjennom endringer, slik som forbudet mot fossildrevne lastebiler og varebiler i Oslo fra 2025.

EUs taksonomi vil påvirke oss fremover. Taksonomien skal klassifisere aktiviteter som kan bidra betraktelig til å stoppe klimaendringene. Ved å få innsikt i det kan blant annet banker og investorer enklere styre sine investeringer til slike bedrifter. Økonomi og bærekraft henger altså tett sammen og bedrifter som tar grep for å redusere utslipp for seg selv eller for andre, kan altså bli mer attraktive å både investere i og låne ut penger til.

Samtidig vil de som ikke bidrar i denne retningen bli en større risiko for både banker og investorer, og med det mindre attraktive. Det gjelder ikke bare den enkelte bedrift, men også verdikjeden deres (for hvor kommer egentlig råvarene dine fra, og hva skjer når produktet ditt har forlatt lageret?). Derfor vil ikke taksonomien bare påvirke de største, men det vil også kreve at de mindre bedriftene som leverer varer og tjenester til dem er sertifiserte og/eller kan legge frem nødvendige data.

Bærekraft handler også om sosiale og samfunnsmessige forhold. Med åpenhetsloven stilles det for første gang krav til åpenhet om arbeid med menneskerettigheter og anstendig arbeidsforhold. Bedrifter som faller innunder kravet må svare på spørsmål fra hvem som helst om vurderingene de har gjort for seg selv og verdikjeden, hvilke negative konsekvenser de har funnet og hva de gjør for å håndtere dem. Slik skal det bli enklere å gjøre etiske vurderinger og kjøp.

Det blir altså stadig tydeligere at det kommer krav og forventninger til bedrifter innen både klima og miljø, sosiale forhold og økonomi. Mange bransjer møter allerede strengere krav, og mange flere vil oppleve det i årene som kommer. Det er derfor lurt å starte arbeidet i tide, slik at din bedrift er klar for å møte det som kommer.

Bærekraftsrapportering

Bærekraftsrapportering handler om å skaffe data om miljøpåvirkning (Environment), sosiale forhold (Social) og økonomiske forhold (Government) for bedriften.

På samme måte som finansiell rapportering skal bærekraftsrapportering oppfylle tradisjonelle formål med regnskap:

  • Relevant

  • Tro gjengivelse

  • Sammenlignbar

  • Verifiserbar

  • Aktuell

  • Tar hensyn til kost/nytte

Og i tillegg skal bærekraftsrapportering inkludere hvilken påvirkningen bedriften har på sin verdikjede.

En bærekraftsrapport er derfor en måte å bevise hva man gjør og hvor man er i dag, på en slik måte at man er sammenlignbar med andre bedrifter. Dette kan være et verktøy for å skille seg fra konkurrentene og gjøre seg mer attraktiv. I bransjer hvor det er kommet strenge krav allerede er en bærekraftsrapport og/eller sertifiseringer en nødvendighet for å i det heletatt bli vurdert som aktuell.

Det er ingen tvil om at bedrifter må opparbeide seg innsikt i eget avtrykk og påvirkning. Spørsmålet er om du skal vente til det kommer et krav og risikere å henge etter, eller være i forkant og sikre deg en posisjon.

Vi trenger flere som vil vokse

Gjennom arbeidet med Innlandsporteføljen er det pekt på at tempo og volum må økes innen eksport, sysselsetting, verdiskaping og reduksjon av utslipp. Fylket har historisk vært og er fortsatt det minst eksportintensive fylket i Norge, og næringslivet består i stor grad av SMB-er.

Bærekraft og miljøvern er identifisert som to av de globale megatrendene som vil påvirke fremtiden for Innlandet. Spesielt løftes satsninger i Europa frem som både utfordring og mulighet, med nye krav men også med tilgang til kapital, kompetanse og nettverk. Satsninger på fornybar energi, sirkulær økonomi, grønn industri og bærekraftig landbruk er fremhevet.

Innlandet skal rigges for å bidra til å øke fastlandseksporten. Det skal fylket gjøre ved å satse på aktører og konsept som er løftet frem i Innlandsporteføljen. Samtidig blir det viktig å satse på SMBene som utgjør den største delen av det private næringslivet i fylket. De som vil og kan vokse for å bli en del av løsningen for at Innlandet skal nå sitt mål om høyere sysselsetting, verdiskaping og økt eksport.

Gjennom Krafttak for grønn vekst og Varde Investeringslaug har det blitt tydelig at det er et behov hos bedriftene i Gudbrandsdalen som ikke dekkes i dag. Regionen har et godt tilbud til gründere og etablerte aktører i regionen, men få verktøy for de som skal skalere og vokse. Statistisk vil hele 9 av 10 vekstbedrifter forsvinne i "dødens dal", den perioden hvor man må investere før man tjener penger. Profesjonelle vekstmiljøer erfarer at dette handler like mye om kompetanse som om kapital.

Mange flere bedrifter i Gudbrandsdalen må modnes før de kan legge ut på vekstreisen og bidra til økt verdiskaping og eksport fra Innlandet. De trenger tilgang på både kompetanse og kapital for å lykkes. Det gir vi tilgang på gjennom Gudbrandsdalens første vekstakselerator - Gir.

Derfor satser vi på Grønt Gir

Alle bedrifter må komme i gang med bærekraftsrapportering for å sikre sin plass i markedet og for å ha mulighet til å vokse.

Programmet «Grønt Gir» skal gjøre bedrifter i stand til å levere på bærekraftsrapportering, og vokse med den nye kunnskapen og innsikten som utgangspunkt.

I Grønt får du tilgang på landets mest oppdaterte bærekraftskompetanse gjennom Footprint. Du skal jobbe deg gjennom malverket for en helt egen bærekraftsrapport og får rådgivning gjennom Skåppå slik at du kan ta kunnskapen inn i den daglige driften. Du vil også lære om hvilke sertifiseringer som kan eller vil kreves fra din bedrift fremover og som du bør starte arbeidet med i etterkant. Dette er altså ikke et stunt og en rapport for skuffen - men starten på et arbeid som må følge bedriftens utvikling fra år til år.

Gir er Gudbrandsdalens aller første vekstakselerator. Her får deltakere støtte til å ta de riktige valgene til rett tid for å vokse og nå nye mål - med bærekraft som utgangspunkt. Du vil følges gjennom et halvt år og høste kompetanse fra Varde Investeringslaug og en fagspesialist fra din egen bransje.

Vi vil også invitere inn til Gudbrandsdalens viktigste møteplass for grønn utvikling: Den smarte, grønne dalen konferansen. Der vil bedriftene fra Grønt Gir få fortelle sine historier om bærekraft og vekst.

Vi åpner for søknader til Grønt 8. januar 2024. Følg med!

Kilder og nyttig lesestoff:

Hanne Maren Kristensen
Forrige

Startskuddet for Grønt har gått!
Neste

GRØNT - søk nå!