Yrkesfag og opplæring i bedrift - hvordan koble utdanning og næring

Skrevet av Hanne Maren Kristensen

Et redusert utdanningstilbud betyr store utfordringer for Gudbrandsdalen. Ikke bare for de unge som har mindre å velge mellom der de bor, men også for bedriftene som får utfordringer med å rekruttere ansatte. Hva er gode modeller for å koble bedrift og utdanning bedre i distrikt, og hva skal til for å lykkes? Krafttak initierte et møte om nettopp dette.

Rekruttering på agendaen

Under Krafttaks seminar og arbeidsverksted for rekruttering til distrikt i september 2021 ble det diskutert hva både private bedrifter, offentlige aktører og innbyggere mente skulle til for å lykkes bedre med å rekruttere ung kompetanse til Gudbrandsdalen. Her ble det også diskutert at det er viktig å tenke på ulik type kompetanse, både yrkesfag og høyere utdanning.

Skal vi lykkes bedre med å rekruttere og beholde ung konkurranse må vi starte tidlig for begge målgrupper. Enten det er høgskole eller ungdomsskole. Vi må kjenne målgruppen godt og være tilstede der de er, både fysisk og digitalt.

Forskning fra distriktssenteret viser at det er lettere å få de som allerede er “her” til å bli eller å ville komme tilbake senere, enn det er å hente helt nye innbyggere uten røtter eller nettverk på stedet. Da er det viktig at vi tidlig kan bygge bånd mellom innbyggere, kommende og nåværende elever, studenter og det næringslivet vi har og de mulighetene de kan by på for utvikling og karriere i regionen.

Flere steder blir nå viktige studietilbud lagt ned. Og ofte er det tilbud som næringslivet i regionen er helt avhengige av rekruttering fra. Da blir det relevant og viktig å tenke kreativt rundt samarbeid mellom bedrifter og skolene, og alternative studieløp som er gode og fullverdige tilbud for eleven. Skolen og utdanningen er en motor i lokalsamfunnet.

Alternative opplæringsmodeller kan være et svar

Foto: Krafttak for grønn vekst

I samarbeid med arbeidsgruppen for nye opplæringsmodeller og nye digitale løsninger for opplæring innen yrkesfag hos Innlandet fylkeskommune initierte Krafttak et dialogmøte 8. desember. Her møtte Karrieresenteret, NAV, Lærlingkontoret Gudbrandsdalen, og industribedriftene Stryvo, Lonbakken Mek. Verksted AS og Tine Frya.

I det ordinære løpet for yrkesfag går eleven to år på videregående og deretter to år som lærling i en bedrift. Dette blir mer utfordrende når flere av andre-års fagene på videregående fjernes eller flyttes.

Det er altså et behov for å se på alternative opplæringsmodeller som muliggjør bedre muligheter for elevene der hvor de er, og det er dette arbeidsgruppen er i gang med.

Full opplæring i bedrift

10% av alle lærlinger i Innlandet har i dag har en kontrakt for “full opplæring i bedrift”, forkortet til FOB. Dette innebærer at de går første år på videregående, og deretter 3 år som lærling hos en bedrift. De følger samtidig pålagt utdanning fra skolen og må også ta en eksamen i fellesfag.

En slik kontrakt gir altså både faglig og praktisk utdanning for eleven, og bygger samtidig verdifullt bånd mellom eleven og de mulighetene som finnes i lokalsamfunnet.

En utfordring med FOB-kontraktene i Innlandet er at det ikke er søkbart. For å inngå en slik avtale må bedriften finne en elev som ønsker et slikt utdanningsløp og deretter skrive en lærlingkontrakt mellom eleven, bedriften og fagopplæringen hos Innlandet Fylkeskommune.

Av de 10% som har en FOB kontrakt er det spesielt anleggsmaskinfag som velges. En del av grunnen til det er at det mangler et tilbud for andre-års elever på videregående, og entreprenørene er frampå og lager gode løp for elevene, blant annet gjennom eget opplæringskontor og veiledere.

Steigenmodellen - noe å se til?

Næringslivet i Steigen har vært en drivkraft i å utvikle Steigenmodellen som det ofte vises til når man snakker om utdanning i distrikt. Det er en modell som er tett koblet på det lokale næringslivet, slik at unge får mulighet til å ta utdanning der de bor og opparbeide seg kompetanse som er relevant for arbeidsmarkedet på hjemstedet. Her går de unge ut i lære hos en bedrift fra dag én, med lønn. De følger fellesfag på videregående i to år, og er deretter lærling i to år. På fjerde året kan de ta fagbrev.

Sentralt i denne modellen er at den er søkbar for elever fra 10. klasse. Eleven kan søke på dette studieløpet og velge seg et fagområde på lik linje med andre studietilbud.

Modellen har sine styrker og svakheter, men det er mye her som arbeidsgruppen og bedriftene mener det er interessant å se til.

Suksess gjennom samarbeid

Bedriftene som var tilstede i møtet mener det vil være stor interesse for å jobbe tettere med skolene om gode opplæringsløp for flere fagområder. Slik FOB fungerer i dag er det et begrenset tilbud for enkeltindividet og den rette kandidaten. I et eventuelt nytt system det blir viktig å dekke behovene elevene har på en bred måte, både faglig, sosialt og personlig. I tillegg ville det vært positivt å finne modeller som også kan dekke behovet innen voksenopplæring.

Stryvo har svært god erfaring med å jobbe tett på opplæringssenteret med flere lærlinger. De mener suksessen ligger i nettopp dette, et tett samarbeid mellom eleven, opplæringssenteret og bedriften. Likevel er det utfordrende fordi systemet per i dag retter seg til enkeltindividet og er dermed også mer tidkrevende. De mener derfor nye løsninger må treffe bredere og være mer standardisert.

Dersom din bedrift ønsker å diskutere muligheter for et tettere samarbeid med videregående skoler kan du ta kontakt med opplæringskontoret.

Arbeidsgruppen hos Innlandet Fylkeskommune skal levere arbeidet sitt til politisk behandling i fylkestinget mars 2022. Tiltak vil kunne igangsettes fra høsten 2023. Krafttak og bedriftene i møtet har tilbudt å stille til videre dialog ved ønske og behov.

Les mer:

Hanne Maren Kristensen
Forrige

Nyhetsbrev desember
Neste

Leder an med grønn utvikling