Hvordan bør fremtidens opplæring i bedrift gjøres?

Det er stort behov for arbeidskraft i Gudbrandsdalen – både i dag og i fremtiden. 18. februar 2022 møttes representanter fra industri, fylkeskommune, opplæringskontor og andre interessenter til et digitalt møte for å diskutere et konkret forslag fra industrien. Hvordan kan vi bedre vise frem mulighetene som er her for ungdom, og hvordan involvere disse i bedriftene slik at både elevene og bedriftene best mulig utbytte av det? Dette er en oppsummering fra møtet 18. februar.

Nødvendig med nye samarbeid mellom utdanning og bedrift

Forskning viser at det er lettere å få de som er her til å bli eller komme tilbake, enn å tiltrekke helt nye innbyggere. På grunn av fraflytting og aldrende befolkning i regionen legges studietilbud ned eller flyttes, og næringslivet mister muligheten til å rekruttere fra skolene.

De som utdannes lokalt blir ikke relevante for det næringslivet og de jobbmulighetene som finnes der de bor. Skolen og utdanningen er i så måte en motor i lokalsamfunnet. Det blir for fremtiden kritisk å tenke kreativt rundt samarbeid mellom bedrifter og skoler, og lage alternative studieløp som er fullverdige tilbud for elever (og voksne) om vi skal beholde både innbyggere og næringsliv lokalt.

Teamaet og dialogen mellom aktørene 18. februar var opprinnelig et initiativ fra Gudbrandsdal Industrinettverk og Nord-Gudbrandsdal videregående som ønsket å sette fokus på utfordringene med redusert studietilbud for yrkesfag i regionen. Krafttak for grønn vekst har fasilitert dialogmøter og arbeidsverksted for å jobbe frem et konkret innspill til prosessen hos Innlandet fylkeskommune

Alternative opplæringsmodeller for yrkesfag

Innlandet Fylkeskommune har nedsatt en arbeidsgruppe som har jobbet med nye opplæringsmodeller på yrkesfaglig utdanningsprogram i videregående skole. Det ble i februar 2022 lagt frem fire mulige modeller:

• Modell 1 - Lærlingløp over 4 år med støtte fra skole

• Modell 2 - Vg1 i skole, deretter lærlingløp i 3 år med støtte fra skole

• Modell 3 - Digital programfagoppæring på Vg1 og Vg2 med støtte fra bedrift

• Modell 4 - Digital programfagopplæring på Vg2 med støtte fra bedrift

Fylkeskommunedirektørens innstilling var å gå videre med modell 2. Saken var til behandling i fylkestinget 22. februar.

Bedriftene i møtet 18. februar var enige i at denne modellen var en god løsning, men at den gamle «2+2»-løsningen var den ideelle.

Forslag om samarbeidsring i industrien

Det ble diskutert rundt problematikken av opplæring i industrien som kommer til å komme i fremtiden gitt den negative trenden i søkertall i Nord-Gudbrandsdalen.

Bedriftenes forslag er å se på muligheten til at GIN og andre industribedrifter i området kunne pilotere en ny modell for opplæring i industri, hvor bedriftene samarbeider om å ha lærlinger og å inkludere disse godt i bedriften både faglig og sosialt.

En samarbeidsring i opplæring for industrien vil i tillegg muliggjøre at man ansetter en koordinator som kan ivareta det pedagogiske samt det sosiale, og holde i de ulike prosessene mot skolene og andre interessenter. Et slikt samarbeid vil skape trygghet og redusere risiko for deltakerbedriftene. Dette gjennom støtte på den faglige, pedagogiske og sosiale biten samt en stabilitet i et vedvarende tilbud.

Aktørene bak forslaget om samarbeidsringen håper å bli utvalgte som pilot for de nye opplæringsmodellene, som skal settes ut i 2023.

Noen viktige grunnprinsipp

Fylkeskommunen var opptatt av at det uansett modell må følge læreplanmålene i vg2 og vg3 og at det skulle være et tydelig skille mellom elev- og lærlingsrollen. Det er skolesystemet som er “arbeidsgiver” i denne konteksten.

Fylkeskommunen var også opptatt av at det skulle være mulig for en elev å bytte retning underveis og ikke «låse seg» til en retning allerede som 17-åring. De var også enige i at man måtte fokusere på å redusere utenforskap og ha et løp klart for de som ikke nødvendigvis var komfortable i et ordinært utdanningsløp.

Det var også et håp fra GINs side at det kunne bli et løp for de som har gjort et feil valg eller falt utenfor vanlig utdanningsløp slik at de kan få et fagbrev på en annen måte. 

Samtidig er det noen endringer i opplæringsloven som kan legge føringer for hvordan slike opplæringsløp struktureres i fremtiden, da det heller mot at de som har ansvar for opplæring også bør ha ansvar for arbeid.

Viktig med gode holdninger

Det var bred enighet i møtet om at man må forsøke å øke statusen på yrkesfag og på opplæringsmodellen, og det var blant annet foreslått tidligere at man skal se på lærlingene som fremtidige fagspesialister som skulle bli «top notch» på sitt område. Dette er veldig viktig i markedsføringen av konseptet, som blir en essensiell oppgave i seg selv.

Det ble påpekt fra GINs side at man gjerne blir en bedre ingeniør om man har startet som fagarbeider, og på den måten lukker man ingen dører ved å velge et slikt løp. Derfor må man også starte prosessen med dialog med elevene tidlig, og gjerne ha en god struktur på dette med «intervjuguide» for å avdekke og bistå til å legge gode planer sammen med eleven.

Krevende med gode tilbud i distrikt

Et paradoks for slike løp er at ved for få søkere vil det ikke være så attraktivt å opprettholde, men samtidig skal man ha nok plasser til de som søker dersom det skal være en alternativ modell. Det var også en del av et puslespill det offentlige må legge for å ha et bredt tilbud av utdannings- og opplæringsalternativ uten at tilbudene trekker søkere vekk fra de andre.